Er du forbanna? For det er jeg!
Hvis du er interessert politikk, men føler deg partipolitisk hjemløs håper jeg inderlig at du leser videre! Men spenn deg fast, dette blir hissig og en smule langt. (Hvis du har dårlig tid kan du skrolle ned for linken – og dele til alle du kjenner med et sosialt bein i kroppen).
Godt valg, sier vi. Det er vel og bra det, og jeg er takknemlig for at vi lever i et liberalt demokrati. Men hver jævla valgkamp er preget av to ting: Høyresiden og venstresiden. På tross av at vi har NI føkkings partier på stortinget klarer vi altså å redusere norsk politikk til variasjoner av høyre/venstre, eller borgerlig og sosialistisk om du vil.
Lenge trodde jeg at jeg var helt alene om ville ha et samfunn som bidro til å bygge et trygt felleskap for alle, med frihet for individet til å utvikle seg på egne premisser. Med andre ord: Sosial + liberal. For mange år siden møtte jeg heldigvis noen som påpekte at jeg var sosialliberal og at det fantes et politisk hjem for meg. Han er Venstre-politiker og snakket selvfølgelig om Venstre.
Før du leser videre vil jeg være tydelig på følgende: Jeg har stor respekt for de som går på jobb som politikere hver eneste dag, enten betalt eller frivillig. Her lufter jeg mine frustrasjoner over dagens politiske virkelighet, verken mer eller mindre.
Så da begynte jeg å snuse mer på Venstre. Men jeg synes ikke jeg fant igjen noe særlig av sosialliberalismen der. Noe i politikken, og ingenting i kommunikasjonen. Istedenfor har Venstre vært et støttehjul for Høyre og FrP. De har bundet seg til den borgerlige masta så hardt at folk ikke lenger ser forskjell på grønt og blått.
Jeg har funnet mye lyseblå markedsliberalisme, men fint lite sosialt. Jeg har hørt mye om «arbeidende kapital» og formuesskatt, men fint lite om frihet gjennom fornuftig fordeling.
Hva er resultatet? Et Venstre under sperregrensen og en regjering som fortsetter som før (Rødt, MDG, SV og SP får nok noen symbolsaker hver, men neppe noen overveldende endringer).
La meg slå det fast: Sosialliberalismen er død. Men den vil jeg gjenopplive.
Nå tenker du kanskje «har gærningen tenkt til å starte parti?». Nei, det har jeg ikke. Men jeg vil starte en samtale.
En samtale som forhåpentligvis kan føre til at sosialliberalismen får større plass i samfunnsdebatten. Noe som gjør at vi kan snakke om sosialt ansvar og individuell frihet. Om fordeling, men også om skaperkraft i næringsliv og kultur. Noe som ikke legger så stor vekt på likhet at alle må gå på samme skole, men heller ikke mener at frihet er å betale for helsetjenestene sine selv.
Derfor vurderer jeg å starte det jeg kaller «Sosialliberalt Forum».
Sosialliberalt forum er en uavhengig møteplass for alle som er opptatt av frihet, rettferdighet og demokrati. Vi løfter fram sosialliberale ideer og inviterer til åpne samtaler om hvordan frihet og fellesskap kan styrke hverandre.
Forumet er ikke knyttet til noe parti, og vi ser utover høyre–venstre-merkene. Målet er å skape rom for nytenkning, dialog og samarbeid – på tvers av partigrenser og ideologiske skillelinjer.
Alle stemmer skal kunne høres og vanlige folk skal kunne stille sine spørsmål, dele erfaringer og løfte temaer som fattigdom, ulikhet, bærekraft og hverdagsliv. Vi tror at sosialliberalismen står sterkest når den bygges nedenfra – når mennesker møtes, lytter til hverandre og sammen finner løsninger for et bærekraftig samfunn som bærer alle.
Hva tenker du om et sosialliberalt forum? Del dine tanker med meg her: https://forms.gle/jb8GxmGsNVK8xjCx5
Og del denne posten til alle du tror kan være interessert!